Flaskepost fra vår første stopp etter avskjed fra heimehavna i Trondheim:
I 04-tida i morgengryet gled vi inn i bukta utenfor Helgebostad på Hitra. Litt slitne, men aller mest fornøyde med å ha nådd turens første mål; våre kjære familievenner Per & Amy på Litjholmen.
Det var en litt utslitt gjeng som kom til Litjholmen. Maratoninnspurten fram mot avreise hadde tæret på kreftene, og det vistes & kjentes. For å si det sånn; det er bare til familie en kan komme når en er så på stumpene. Og det kan vi med Per & Amy. Ingen staffasje, bare være naturlig og som en er. Vi ladet opp, sovnet i tide & utide, og i løpet av et par døgn lyste det igjen grønt på ladeindikatoren hos oss alle. Tusen hjertelig takk for at det er sånn!
Med klokskap, klarhet og skøyeraktighet – slik bare Amy kan – vekket hun oss voksne til å være mer -ja nettopp; til stede. Og med Per, som simpelthen i seg selv underbygger tilstedeværelse, så kjente vi at tiden – som vi innbilte oss raste av gårde – sakte men sikkert stanset litt opp.
Karen Marie inntok heimen med den største naturlighet. Farmor Amy engasjerte oss i stell av kopplam og andunger og sanking av nylagte egg i hønsehuset. Mens rolige & lune Farfaronkel Per & energisk rastløse Skruff utgjorde et spennende radarpar å utforske verden med for ei lita jente på 3 (og for det øvrige mannskapet som liksom skal være voksne også). Det er så godt å se at lillejenta vår er like heldige som oss store med å ha så gode familievenner som er så til de grader ”hel ved”.
14.-15. juli: Kristiansund
Vi dro fra Hitra fredags formiddag. Tilfeldighetene ville det slik at da vi samme kveld gled inn i Kristiansund havn så ble vi møtt av enda et blad Lightfoot Johnson; nemlig Jens.
