Etter 9,5 døgns seilas (14.-24. juni, 2018) og 1580 nautiske mil har vi nå kastet anker utenfor øya San Cristobal i Galapagos.
Om seilasen: Værforholdene var over all forventning: Varierende vind 5–14 m/s det meste av veien. Dette tross at vi krysset ”stillebeltet; the Doldrums”, der vi var forberedt på å kunne bli liggende og duppe i vindstilla i døgnvis. Riktignok måtte vi ta en ”liten” omvei for å fange vinden, og la ruta først rett sør til Ecuadors kyst, for så å skifte kurs rett vest mot Galapagos. Luftlinje for strekningen Panama-Galapagos er 800 nm, mens vi altså seilte det dobbelte! Men vi er jo på seiltur. Og vi kan med stolthet registrere at vi kun kjørte for motor i 18 timer totalt på hele strekket. Forholdsvis lite bølger og – til vår store overraskelse; kaldt(!). Med ”kaldt” mener vi riktignok rundt 20 grader Celsius… Men ute på havet innebar det at da vi passerte ekvator måtte vi fram med topplua & ullundertøyet. Og vi som trodde at ”Ekvator = varmt”. Vi lærer så lenge vi lever!
Og ja – som dere skjønner: Nå har vi & Vilja krysset Ekvator. Det skjedde tirsdag 19. juni kl.20:24 Ecuadoriansk tid, ved 80° 25’ 53’’W. Milepælspassering!
Vi kan rapportere om at det står bra til om bord. Og vi er ikke så rent lite stolte over å ha seilt 2935 nautiske mil helt fra Martinique via Panamakanalen og til Galapagos i løpet av 28 døgn – og hatt det bra hele veien!
Nå stopper vi opp. Vi blir værende her i dette eventyrlige øyriket i tre uker. På torsdag 28/6 ankommer yngstesønn Anders og gode venner Ingrid Bouwer Utne og Jonas Skogdalen med fly og mønstrer på for å seile i Galapagos’ farvann sammen med oss i et par ukers tid. Gjett om vi gleder oss!!! ?
Deler noen bilder og filmsnutter som gir noen smakebiter fra de siste par ukers hendelser.
Søndag 17. juni: Karen Marie tidlig oppe og holdt Mamma med selskap på soloppgangsskiftet. Vi fant oss utkikksplass i cockpit og fikk oss en lesestund.Søndag 17. juni: Panamansk varme kombinert med lette regnbyger resulterer i underlig seilebekledning.
Mandag 18. juni: Vi fikk følge av en sprelsk delfinflokk. Det ble mange flere underveis.
Mandag 18. juni: Storstilt fødselsdagsfeiring fra morgen til kveld for Otto, som fylte 79 år!Mandag 18. juni: I Ottos fødselsdagsselskap. Festfin frøken og frue i friskt selskapslokale.
Tirsdag 19. juni: Uønsket fangst av oss selv! Vilja fanges i et fiskebruk utenfor Ecuadors kyst. Trolig hadde det slitt seg og lå og fløt fritt i havet. Plaster på såret: Nok fiskeutstyr til å vare oss én Stillehavskryssing eller tre…
Tirsdag 19. juni: Viljas kjøl hektet seg fast i en vase av snøre og kroker. Etter en formidabel oppgreiingsøkt satt vi igjen med snøre og kroker som bør holde for det meste, både i mengde og størrelse.Tirsdag 19. juni: Tankefull taus med blikket ut mot havet..Tirsdag 19. juni kl.20:24: Milepælspassering: Ekvator krysses!Onsdag 20. juni: Til vår store overraskelse – Det er kaldt under Ekvators sol! Karen Maries valg av påkledning taler sitt tydelige språk.Torsdag 21. juni: Utvidet fangst! Her på Stillehavet får på mystisk vis flyvefisk følge av akkar oppe på dekket til Vilja om natten. Enkelte morgener kan vi høste fin & lettfanget fangst.Torsdag 21. juni, 2018: Viktig samtale via satelittelefon i dag: GRATULERER med 50 ÅRsdagen, Storesøster Karen!!! Familien er samlet til kakefest hjemme hos henne da vi ringer. Vi skulle SÅ gjerne ha vært der, vi også, for å dele dagen med henne. Så glade vi tross alt er for å ha fått med oss et feiring-på-forskuddsselskap med 100-årsfeiring av henne og svoger Sozaburo da vi var hjemme i Norge i mai.Fredag 22. juni: Otto har begynt på bursdagsgaven sin: ”I hodet på en seiler” av Ragnar Kvam jr. Den fenger, Innimellom får vi glede av høytlesning, eller ta del i funderinger rundt det som står i den. Otto pløyer seg gjennom mange bøker i løpet av tiden han er om bord. Denne boken ble en av favorittene.Fredag 22. juni: Lesing med innlevelse!Fredag 22. juni: Tid til å gjøre hverdagssysler i akkurat det tempoet vi finner for godt. Det er dette som er så digg med langseilas; vi har så himla god tid! Oppheng av klesvask på dekk kan få lov til å ta en halvtime og være en kosestund for både liten og stor.Lørdag 23. juni: Hjemmelaget dukkehus med inventar ferdig laget i kartong og trolldeig. ”Håndverkerne” er stolte og fornøyde med resultatet, og huset er innflyttet.
Lørdag 23. juni: Turens hittil mest fantastiske (nesten)fangst! Jon Petter fikk en fabelaktig fin Blue Marlin på kroken. Håpløs filming kompenseres av troverdig lydbilde v/ en mildt sagt entusiastisk fotograf…?
Søndag 24. juni: Framme i Galapagos! Og med ett var det folksomt om bord: Det er ikke bare-bare å seile inn i dette farvannet. Først er det en papirmølle uten like. Denne ble igangsatt allerede for 8 uker siden. Før avgang fra Panama gjennomgikk båten en obligatorisk giftgassing for eventuelt utøy. Ved ankomst i Galapagos ble først en fridykker sendt unner vannlinjen for å inspisere at det ikke er noen som helst groe på skroget. Og deretter siste port som må passeres: Inspeksjon om bord av diverse offentlige instanser. Her snakker vi om 8 mennesker fra Ecuadoriansk Marine, Miljødepartementet, Forurensningstilsynet, Immigrasjon- og tollmyndigheter, Galapagos naturreservat og agenten vår som har prosessert søknaden for å få en såkalt ”Autografo” (seiletillatelse) i Galapagos.Søndag 24. juni: Her er altså det verdifulle dokumentet: Autografo, som gir oss seiletillatelse for opptil 60 dager i Galapagosøyene. Prislappen for å seile egen seilbåt rundt omkring i Galapagos ble for oss i overkant av 21 000 kroner(!!!). Men for oss er det verdt det. Vi vil oppleve dette øyriket når vi først er her med Vilja. Vi møter andre seilere som ikke har ordnet Autografo i forkant. De får aller nådigst tillatelse til å ligge til havn ved San Cristobal i noen få dager før de må forlate øya og øyriket, dette til tross for at de har små barn om bord og teknisk trøbbel.Søndag 24. juni: Kapteinen heises opp i masta for å inspisere festet av forstaget. Vi har nemlig ett eneste rusk på lerretet: Det er noe kraftig feil med den elektriske motoren som ruller opp genoaen. Det ligger an til dyr reparasjon. Shit! Men samtidig må vi prise oss lykkelige over at problemet oppstod på vei inn til Galapagos’ trygge havn, og ikke ute på det store Stillehavet. Vi klager ikke.Mandag 25. juni: Ingen tvil – Nå er vi i Galapagos!
