Det er ikke alltid så lett å tidfeste når en reise begynner. Det eneste vi kan si for sikkert er at denne reisen vi er på nå begynte lenge før vi setter seil for å dra på langtur i slutten av juni 2017.
Jon Petter har levd ved og med havet fra barnsben av i Lofoten. Ingrid på sin side vokste opp i Meråker, og hadde vel knapt ofret havet en tanke før hun tok et nybegynnerkurs i havkajakkpadling i midten av 30-åra. Karen Marie – tja, hun har sovet flere netter til havs enn på land hittil i livet, og kan vel dermed sies å overgå både Mamma og Pappa når det gjelder å være sjøvant, sånn relativt sett.
Overraskende var det vel på begge oss 2 nybakte attpåklattforeldre at vi i 2015 plutselig fikk en idé om å selge hus og flytte inn i båt. Vi tror det kan tilskrives ammetåke og et overskuddsfenomen i fødselspermisjonen. I alle fall; i juni 2015 hentet vi vårt nye hjem, en Bavaria 50 Cruiser 2005-modell, i Brattvåg. Vi døpte henne S/Y Vilja, og seilte henne til hjemmehavnen; Grilstad småbåthavn i Trondheim. Der har vi bodd siden, og lært oss båtlivet å kjenne fra våre ulike ståsted og interesser, men med et felles mål; å bo i båt fordi – og så lenge som – vi har LYST!
Mange har spurt oss i løpet av de senere årene om når vi skal dra på langtur? Og vi har svart som sant har vært; at det å flytte inn i båt har vært en reise i seg selv, og at vi ikke har hatt noe særskilt mål om å legge ut på langtur.
Inntil vi innså at tanken om langtur faktisk hadde blitt til en drøm og et ønske hos oss begge… og samtidig; at det ikke fantes noen reelle hindringer fra å dra allerede nå annet enn våre egne prioriteringer, eller eventuelt mangel på sådanne.
Dette lyset gikk opp for oss i mars, og nå nærmer vi oss avreisen i slutten av juni. To år har gått siden vi flyttet inn i S/Y Vilja. Veien fra idé til handling har altså vært både veldig kort og egentlig ganske lang. Innser vi nå. Men uansett: NÅ DRAR VI!
En uke før avreise står alt på hodet, og listen over gjenstående gjøremål føles simpelthen crazy lang. Men samtidig – vi får gjort utrolig mye hver dag.
For å sitere Jon Petter – nordlending og evig optimist – i en sådan stund:
Det kan fort gå godt!