Om et 32 år gammelt løfte
Kjenner dere denne karen?
I 1990 hadde Svolværfirmaet ”E. Gran-Meyer & sønn” ansvaret for hoveddesignet på utfallsledningen til avløpnettet for La Coruña by, på oppdrag for KWH Pipe. Jon Petter jobbet da for Gran-Meyer, og deltok i dykkerarbeidet i forbindelse med traséundersøkelsen i La Coruña.
I en fristund en kveld på byen fikk han smake en skinke som var den beste han noensinne hadde smakt. Han lovet seg selv der & da at om han noensinne skulle på jordomseiling, så måtte han tilbake hit for å kjøpe en slik skinke.
Innfrielse av dette løftet ble den røde tråden for vårt strandhogg i La Coruña, der hele mannskapet var involvert i leting etter skinke, prøvesmaking, diskusjoner om temaet og kjøpet av selve drømmeskinka. En har det ikke morsommere enn en gjør det til sjøl, og vi hadde det masse gøy med dette! 🙂 Mer om jakten på den perfekte skinke; se føljetongen lengre nede i dette reisebrevet.
Men det var også mer å oppdage i La Coruña og omegn. Her kommer noen smakebiter.
La Coruña – en skikkelig fin by!
Bortsett fra skinka, så hadde vi ingen forventninger til byen La Coruña. Desto bedre trivdes vi ettersom byen viste seg å være skikkelig fin og full av liv!
Morgan utforsket byen på eget vis. I sin evige søken etter fotballpub fant han lokale vannhull – og med det også mye bra lokalbefolkning. Hans nattlige strandhugg er & skal få være udokumentert. Men vi ”her hjemme” fikk berikelsen av å høre alskens lokal sladder & nyttig info. En skikkelig berikelse & krydder, rett & slett! Et av infodryppene vi måtte finne ut mer om, var funfact’en at verdens eldste aktive fyrtårn befinner seg her. Nok en gang bega vi oss ut på vandring uten forventninger, og ble desto mer positivt overrasket over å finne ærverdige og mektige Tower of Hercules, et UNESCO World Heritage Site i ypperlig stand.
Tower of Hercules – verdens eldste fyrtårn
I Norge er vi stolte av vårt eldste fyr; Lindesnes fyr som ble bygd i 1655. Spanjolenes (og Verdens) eldste fyr; Hercules Tower i La Coruña ble bygd i det 1. århundre e.Kr.(!) og har vært i kontinuerlig drift siden da. Det er grunn til å ta av seg hatten…
Et besøk til dette fyrtårnet var absolutt verdt turen. Og spesielt entusiastisk var den av oss i gruppa (les: Jon Petter) som er mer enn snittet opptatt av sjømerker… Fyrtårnet ligger på Cape Finisterre, ansett av romerne som verdens ende – i alle fall i billedlig fortand (finnis terrae = ”end of the world”). I den nederste etasjen kan en gå blant restene av de originale 2000 år gamle fundamentene, og om en klatrer de 234 trappetrinnene opp til den øvre balkongen blir man premiert med en panoramautsikt over by og hav.
«Spooky» førstemøte med gamlebyen
Vi var usikre på om de feiret Halloween i Spania? Vel, nå er vi ikke usikre lengre…
Det var Halloween første kveld i La Coruña. Det sikret oss et spesielt førsteinntrykk av gamlebyen som sydet av en by pyntet med katteskjelett, gravstøtter og gresskar, og liv og røre i gatene med barn & voksne i de selsomste kostymer. Det var påfallende å se hvor engasjerte de voksne var i festaftenen der de var utkledd og ute på byen, med eller uten barn. Kostymene ga også inntrykk av å være mer forseggjorte enn det vi er vante til å se hjemme i Norge. Halloween i Spania ga et ekstra godt grøss! 😉
Tur til Pilegrimenes by Santiago de Compostela
Det tok oss 40 minutter med tog fra La Coruña og noen få skritt å nå Santiago de Compostela-katedralen (pluss et par tusen nautiske mil til sjøs såklart…). – En svinaktig simpel snarvei, om en skulle sammenligne seg med de mange pilegrimene vi møtte der med stav i hendene, et kamskjellsmykke rundt halsen og hundrevis eller endog tusenvis av kilometer tilbakelagt til fots. Byen og pilegrimsveiene hit er beskrevet i talløse skildringer, blant annet av Paulo Coelho. Brynhild og Morgan fikk en direkte og personlig skildring, av en kvinne de møtte i katedralen som hadde gått pilegrim hit. Dette ble for dem den mest enestående opplevelsen ved å være i Santiago de Compostela. Vi er glade for at vi tok turen din, om enn bare som turister. Og hvem vet – kan hende vil noen av oss gjøre sin egen pilegrimsvandring hit en gang i framtiden?
Om jakten på den perfekte spekeskinke
Først en advarsel; dette er kapittelet for den spesielt interesserte, nærmere bestemt til de som digger smaken av spansk spekeskinke. Om du holder ut til siste linje, så kan du anse deg som en skinkeekspert – om enn ikke helt oppe på nivå med crewet om bord på Vilja. 😉
Tilbake til historien;
1990: Jon Petter, 24 år, er på dykkeroppdrag i La Coruña. Der havner han på et marked og får smake den beste skinke han noensinne har kjent. Han lover seg selv at om han noen gang skal på jordomseiling i livet, så skal han seile innom La Coruña og kjøpe seg en slik skinke.
2017: Jon Petter, 51 år, er på ”jordarundtomkringseiling” og legger til kai i La Coruña. Med eneste mål for øye; å finne den skinka som smaker best i byen og ta den med hjem om bord.
Trimturen som endte i mytteri og fotballkamp
Og så var det på tide å dra videre. Brynhild og Ingrid skulle ”bare ta seg en liten trimtur” på morgenkvisten. Det ble begynnelsen på fortsettelsen av vår tid i La Coruña.
Vi sneiet innom Hercules Tower for å gå i det grønne parkområdet rundt fyrtårnet. Deretter la vi veien om den andre enden av gamlebyen i forhold til marinaen, og der fant vi stranden. Deilig med sand mellom tærne. Det rumlet i magen, og da fant vi beleilig nok en restaurant mot strandfronten. Nye måter å anrette både skinke og jordbær med mascarpone ble tilegnet og inntatt. (Oppskriften er notert. Gjester i gulhuset hos Brynhild og om bord på Vilja, det er bare å glede seg til en smak!) Restauranten var rett foran hjemmestadion til fotballklubben Deportivo de La Coruña. Og da skipperen ikke var mulig å nå på mobilen, så utøvde damene handlekraft og kjøpte billetter til dagens kamp mellom hjemmelaget og Atlético Madrid(!). På hjemturen stakk vi innom Casa Picasso, der Picasso bodde da han var unggutt.
Sistnevnte var for øvrig også verdt å få med seg; et lite og beskjedent museum, nærmest som en hjemmevisitt hos noen som ikke var hjemme. Og med trivelig guiding ga det oss et interessant innblikk i oppvåkningen av barnet med det klingende navn Pablo Diego José Francisco de Paula Juan Nepomuceno María de los Remedios Cipriano de la Santísima Trinidad Ruiz y Picasso, i det han var i ferd med å bli ”geniet Pablo Picasso”.
En utmerket ”trimtur”, som oppnådde helt andre gevinster enn det som var målsetningen. 😉
Fotballpuber byttes ut med «live» kamp på Estadio Riazor
Det kan nevnes at Skipperen tok boikotten av seileplanene med et stort glis. Mytteri ble dermed unødvendig. Vi dro i stedet en intetanende Morgan av gårde til restauranten ved stranden. Der sydet det av liv og røre med fotballsupportere som stimlet inn mot stadion. Artig å plutselig stemme i en bursdagssang (på godt forskudd) og trekke fram en strimmel med 5 stk billetter til kampen!
Farvel til Spania for denne gang!
Og dermed følte vi at vi hadde ”gjort”La Coruña for denne gang. Beleilig nok så blåste vinden sørover.
Følelsen av å være på etterskudd er forbi. Men vi vil likevel videre. Verden er stor. Vi er nysgjerrige.
Porto i Portugal neste. Takk for denne gang, La Coruña!