Flaskepost fra gjesteblogger Gjestvang (alias Guro)
Endelig har dagen jeg har ventet på helt siden jeg så SY Vilja seile ut Trondheimsfjorden – jeg skal også være med! Helt siden juli har jeg sett frem til dagen jeg skulle mønstre på og få være med på min ønske-etappe – fra Kanariøyene til Karibien.
For noen dager siden dro Ingrid B, en gedigen flokk sommerfugler og jeg fra vinterkalde Trondheim og ned til sol og sommer på Gran Canaria for å være med på forberedelsene. Lille Karen Marie har vært så snill å låne meg lugaren sin, og kommer hver morgen og vekker meg. I morges hadde vi en finfin samtale og endte med å ha på oss like kjoler!
Det morsomste så langt var da vi skulle handle inn mat til 6 personer i 30 dager. Ingrid SM hadde laget et imponerende og komplisert excel-ark for å sørge for at vi har det vi trenger, uten å ha altfor mye siden vi ikke har så stor båt. Altså, i min verden er denne båten stor, hele 50 fot, men likevel er det noe begrenset plass! Ingrid B, Ingrid SM, Beni og jeg fikk utdelt hver vår handleliste – oppdelt etter kategori og tok med liv og lyst tak i oppgaven.
Med hver vår overfylte handlevogn gikk vi til kassene med undrende blikk fra de andre kundene. Fantastiske HyperDino har hjemkjøring når man handler over en viss sum – og vi gjorde definitivt det!
Da de kom morgenen etter ble cockpiten overfylt av plastposer og vi kunne ikke annet enn å le. Kaptein Jon Petter hadde ikke vært med på handleturen og hadde trodd det skulle ha vært mer, men vi kom frem til at vi ganske sikkert ikke kom til å sulte! Men hadde vi plass til alt?
Jeg begynte med grovsorteringen og fjernet all unødvendig emballasje for å slippe å ha med altfor mye søppel. Jeg tror vi fylte opp minst seks poser med bare dette! Så startet puslespillet. Underveis mistet Ingrid SM en liten stund troa på at vi skulle få det til, meg jeg aldri i tvil om at hun hadde full kontroll. Og utrolig nok fikk vi plass til alt! Så får vi bare se om vi har alt vi trenger. Jeg har troa på at vi kan spe på med fersk fisk underveis, selv om ikke fiskelykken visstnok ikke har vært all verdens så langt.
Mens vi holdt på med dette jobbet Jon Petter med å fikse Panda’en. Det er generatoren som skal sørge for at vi har nok strøm. Den er i skrivende stund ikke helt friskmeldt, så nå jobber han med å gjøre klar slepegeneratoren. I verste fall, som jeg egentlig ikke synes er så ille, må vi håndstyre. Vi er fem voksne ombord så det skal vi nok få til. Jeg gleder meg veldig til å seile denne båten. Jeg har aldri seila en så stor båt før! Den har faktisk to ratt! Men man bruker visstnok bare et om gangen. Dessuten går det veldig fort, så dette blir nok en staselig tur. Ikke noe galt om SY Opportune, den 39 fots stålbåten som jeg var med over Atlanteren for ni år siden, men da hadde vi vel i snitt 4 knops fart… men tross det, det er den turen som gjorde at dette strekket sto øverst på ønskelisten da Ingrid og Jon Petter skulle på tur. Lange atlanterhavsdønninger, nattevakter med klar stjernehimmel, måneoppgang (for månen er faktisk ikke oppe hele tiden!) og glitrende morild i kjølvannet. Jeg har drømt meg tilbake til disse nettene i ni år – og nå skal jeg få oppleve det igjen. Og det med månen er ganske spesielt, for når man kommer så langt sør så ligger halvmånen faktisk. Men for all del, det var ikke bare fryd og gammen. Ute på det store havet finnes det noe som kalles squalls. Dette er superhissige lavtrykk med masse regn og vind, når de dukker opp i horisonten er det kanskje bare fem minutter til de er over deg. Men jeg er ikke så redd, det er bare å være forberedt – og de går alltid fra øst til vest så du vet hvilke du bør bekymre deg for.
Om en time drar vi. Jeg har magen full av sommerfugler, sjøsykenødbag’en er klar (ikke det at jeg har tenkt å bli sjøsjuk – men man vet jo aldri!) og stemningen er upåklagelig! Første stopp blir sannsynligvis Kapp Verde, men den overordnede planen er å seile den veien vinden blåser best! Jeg er klar for årets opplevelse, og kan knapt sitte stille!
Dette er helt riktig, det er her jeg hører hjemme.
Hilsen Guro