Så hvordan ser det egentlig ut i en megayacht?!
Det spørsmålet dukker uunngåelig opp når en deler farvannet med disse kjempene. Ingrids nysgjerrighet tok overhånd da megayachten Pipe Dreams kom seilende inn til Carenantilles Shipyard i Martinique mens vi lå på slip. Hun spurte simpelthen kapteinen om det var mulig å få komme inn og se seg rundt, og svaret var ja!
Om kvelden troppet 4 stykk mannskap fra Vilja opp på brygga ved Pipe Dreams. Vi ble møtt av yachtens leder for ”interior” på båten. Hun er én av et crew (mannskap) på i alt ni personer som jobber på båten. Mannskapet jobber og bor om bord i 10 måneder sammenhengende, og har deretter to måneder ferie. Jobben er en livsstil; en slik ”tørnplan” lar seg vanskelig kombinere med å ha barn og kjæreste hjemme. Mannskapet blir din storfamilie. Vår vennlige og engasjerte omviser (som jeg pinlig nok har glemt navnet på) hadde jobbet som crew i over 20 år, det samme hadde kapteinen. De sier med overbevisning at de stortrives. Måten de omtaler båten med stolthet som ”sin” gjør utsagnet om trivsel ekstra troverdig.
I følge ”vår kvinne” er eierne et hjertevarmt eldre par som det er en glede å jobbe for. Den eies privat av et amerikansk par, der de har bygd opp sin egen formue ”fra scratch” innenfor byggig av oljerigger offshore. Begrepet ”Pipe Dreams” er en metafor for ”drømmer så store at de nærmest er uoppnåelige”. Denne megayachten står som realiseringen av sin eiers ”pipe dream”.
Eierne av Pipe Dreams bruker henne i 8-12 uker i året. De bestemmer hvor og når de ønsker å reise med båten, og så sørger crew’et for at båten er der og at alt er rigget opp til besøket. Når eierne er om bord, ivaretar mannskapet deres velbefinnende ”24/7”, med alt fra mat, fasilitering av aktiviteter og omsorg.
I transportetappene innimellom har mannskapet lov til å benytte seg av mange av fasilitetene ombord og i praksis har de da masse fritid i flotte og eksotiske omgivelser. ”It’s a good life”, sier de selv.
Vår snille omviser brukte mer enn en time av fritiden sin til å vise oss rundt i yachten «sin» den kvelden. Ingen tvil om at vi her snakker om genuin eierskap til jobben sin. Men dette er jo mer enn en jobb, det er en livsstil. Vi følte oss i alle fall innmari heldige over å ha fått en liten smak av megayachtlivet. og tuslet like fullt glade og fornøyde hjem til Vilja vår.
