28. mars, 2020: Valgets kvaler for langturseilere

Familien om bord i «Vilja» må legge nye planer, men det er utfordrende når regler forandres fra dag til dag.

Viljas ferd hjem ved COVID19-pandemiens utbrudd våren 2020 ble formidlet gjennom en artikkelserie publisert på Seilmagasinets nettsider, skrevet av Ingrid. Følgende flaskepost er andre artikkel i denne serien, og ble første gang publisert 31.03.2020.

SØR AMERIKA: Glede over å være i lun havn etter 15 døgn på havet.

Reisebrev fra Ingrid Slungaard Myklebust på «S/Y Vilja», Bavaria 50 Cruiser som befinner seg i Suriname i Sør Amerika.

Oppdatering fra Vilja 28/3: Hvor skal vi dra? Tør vi forlate?

Behovet for å bestemme neste anløpshavn presser seg på. Vi har kun tillatelse til å være i Suriname for å proviantere, og vi har vært her i fire dager nå. Vi bør dessuten anskaffe reservedeler til båten. Hvor kan vi få skaffet disse, eller eventuelt til hvor kan vi få levert en pakke fra Norge? Hvor skal vi?! Og tør vi forlate der vi er nå, med den reelle risikoen for at alle grenser stenger mens vi er en uke underveis på havet?

I går sa vi at mest sannsynlige anløpshavn for neste stopp var Antigua. Eventuelt Martinique. Men det var i går… Status nå er at vi har flere spørsmål enn svar:

· Martinique holder foreløpig grensene åpen for båter registrert i EU og med kun EU-borgere i mannskapet. Gjelder dette for EØS-borgere også? Og vil de nekte Ingrid inngang, ettersom hun er amerikansk (USA) statsborger?

· Det ryktes i seilermiljøet at Antigua stenger sine grenser ved midnatt i natt. Så da er det alternativet antagelig ute enn så lenge?

· I Sint Maarten (nederlandsk side) har vi en kontaktperson, men disse har også stengt grensene leser vi på noonsite.com. Kan vi komme inn fra fransk side av øya?

· Så hva med US Virgin Islands? Ingrid er jo amerikansk statsborger. Gir det noen muligheter?

· Vi har sendt forespørsler til myndighetene i Martinique, Sint Maarten og US Virgin Islands, med håp om å få klarhet og om mulig en bekreftelse/ garanti for å slippe inn.

· Men hva er en garanti verdt i disse dager? Vår tyske venn på S/Y Storm Petrel hadde fått garanti fra myndighetene i Grenada om at han kunne komme, men fikk kontrabeskjed noen dager senere mens han var underveis. Han endte med å seile videre til Martinique, og fikk anløpe der.

PROVIANT: Ingrid med frukt og grønnsaker, melk i tørr og flytende form, klorin og mere til. Det kan bli uker og endog måneder til neste gang vi får proviantert.

· Vår ressursperson på rigg i Trondheim, Tor K. Pedersen i Riggmaster AS, har allerede produsert to nye vant, som er klare for sending fra Norge. Vi ønsker å ha disse i reserve, ettersom vi måtte bytte ut ett som røk i forrige uke. I tillegg er reservedelene for å bytte toppakning til Fischer Panda generatoren klare til å legges i samme pakke. Om vi bare greier å fremskaffe en adresse vi med rimelig sannsynlighet kan plukke den opp på?!

DRIVSTOFF: Jon Petter på vei til kaia med tomme dieselkanner. Mer enn 300 nye liter drivstoff var det rom for før det rant over.

· Men så dukker også ytterligere et spørsmål opp i horisonten: Tør vi egentlig seile fra Suriname? Hva om grensene stenges for alle de karibiske øyene når vi er underveis over havet?

· Vi får understreket at myndighetene håndhever reguleringene strengt i en epost vi mottar fra våre kanadiske venner om bord S/Y Yonder, som er en familie med en 7-åring om bord. Etter 11 dager på havet fra Sør-Afrika så fikk de klar beskjed i St. Helena i morges om at de må vente i ytterligere 14 dager i karantene for anker om bord på båten før de kan gå i land. De velger heller å seile videre, trolig til Antigua. Det er en «seiltur» de forventer å bruke ytterligere 25 døgn på…

· Det er ingen nåde i disse dager. Eller er det det? Om vi spør Surinamske myndigheter om å få bli lengre, vil de da innvilge dette, gitt den åpenbare risikoen for å bli «landløse» i det Karibiske farvannet? Kan de nekte?

Hva er fornuftigste valg for oss på S/Y Vilja nå? Hvilke valgmuligheter har vi egentlig?

ELV: Dans på dekk i Domburg. Det er ikke akkurat badevann rundt oss, men vi setter pris på flatt vann. Vi lar oss fascinere av skiftet i strømretning i takt med havets flo og fjære 25 nm lengre nede i elva

___

Denne artikkelen ble først publisert i Seilmagasinet 31.03.2020: https://www.seilmagasinet.no/ingrid-slungaard-myklebust-koronavirus-sy-vilja/valgets-kvaler-for-langturseilere/610049

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *