Flaskepost fra gjesteblogger Jonas Utne Skogdalen.
Fotograf 28. juni – 7. juli, 2018: Anders Moa Myklebust (Ps. Noen bilder er tatt av andre enn Anders.)
Fotograf 8.-11. juli, 2018: Primært Ingrid & Ingrid
Velkommen til Galapagos!
28. juni – 1. juli, 2018: San Cristobal
28.juni 2018 – Vi ankom San Cristóbal på ettermiddagen den 28. juni etter en lang dag med reising fra Quito. Vi (meg og Ingrid Utne (mamma)), møtte Anders på havna i Santa Cruz og sammen tok vi en ganske primitiv hurtigbåt mellom Santa Cruz og San Cristóbal. Vi møtte Ingrid M. med en gang vi ankom San Cristóbal og den offisielle ankomsten på S/Y Vilja var kl 18:10. Kveldsbad på meg og Mamma. Vi reisende gikk tidlig til sengs på grunn av jetlag og sovnet til lyden av seler og sjøløver. I bukten i San Cristóbal lever rundt 3000 sjøløver.
29.juni 2018 – Alarm kl. 05.00! Anders vekket halve båten med en mobilalarm. Det tok lang tid før Anders våknet og skrudde av alarmen. Vi fikk servert nybakt brød til frokost, nam! Etter frokosten dro vi på sightseeing på øya. Vi leide to taxier som kjørte oss rundt på øya. Første stoppested var skilpaddepark. Vi ankom mens matingen foregikk og fikk dermed sett mange store og små landskilpadder. Videre fortsatte turen til Puerto Chino Beach hvor vi badet og slappet av blant sjøløver og småfugler. Temperaturen i vannet ble antatt å være 22-24 grader. Etter badingen gikk turen til Galapagos’ største ferskvannskilde, et grønt krater med masse fregattfugler.
Etter krateret gikk turen til det største treet på hele Galapagos som er 300 år gammelt og 17 meter i diameter rundt basen. Treet lå på eiendommen til Galapagos’ sin mest brutale slavedriver, M.J. Cobos, og har bad, kjøkken, soveplasser og en fantastisk utsikt. Utenfor er det forskjellige primitive turnapparater som slackline, turnringer osv. Slacklinen utløste en liten konkurranse om hvem som kunne gå lengst. Jeg vant, Anders nr 2 og Jon Petter som nr 3. Karen Marie prøvde også linen. Vi fikk en god middag om bord og dro tidlig til sengs. Solen går ned rundt 18:00 og står opp rundt 06:00.
30.juni 2018 – Jeg, Karen Marie + Ingrid x2 dro til byens lokale marked for å handle inn mat. Markedet var en stor hall med mange boder hvor lokale bønder kan selge varene sine. Tre fulle sekker med mat kom tilbake til båten fulle av frukt, grønnsaker, pålegg osv. De små bananene på Galapagos er sikkelig snadder og det er høyt forbruk av dem. Etter lunsj gikk vi til Centro de Interpretación (informasjonssenter om nasjonalparken) og videre inn i nasjonalparken til en snorkleplass. I bukten var det ikke så mye annet å se enn røde Sally-lightfoot krabber og noen nysgjerrige seler. Selene var høydepunktet i bukten siden de var både nysgjerrige og lekne. Det ble mye lek, kappsvømming og hermegås med selene. Etter badingen var det litt mer tur rundt i nasjonalparken til noen utkikkspunkt og Love Beach før vi satte nesen hjemover. Love Beach er en strand hvor omtrent hundre sjøløver og seler slapper av, samtidig. På vei tilbake så vi en luksus-seilyacht som var på vei inn til ankring på San Cristóbal. Følte vi måtte være på samme nivå med naboene og vasket derfor dassene med vin. Noe naboen sikkert ikke har gjort. 1 – 0 til S/Y Vilja. (Ps. Bør kanskje nevne at vinen hadde blitt dårlig og dunstet eddik…)
1.-7. juli, 2018 : Santa Cruz, med dagsturer til Floreana og Bartolomé
1.juli 2018 – Vekket med pannekaker før seilas fra San Cristóbal til Santa Cruz. Bra med vind, men vi kunne kun bruke storseilet ettersom genoavinsjen var ødelagt, så var marsjfarten behagelige 4,5 knop. Gyngingen førte til flere høneblunder. Foran båten var det periodevis masse liv med store stimer av makrell-lignende fisk. Tidvis kokte havet foran båten. På grunn av et tidspress for å rekke frem til Santa Cruz før kl 19:00 ble den siste halvdel av turen gjennomført ved hjelp av motorkraft. Ikke så alt for mye å gjøre ombord enn å lese, høre på musikk, spise snacks og sove, noe som er ganske behagelig. Vi kom frem til Puerto Ayora i Santa Cruz kl 19:00 og fant en nokså gyngete ankringsplass. Under hele ankringsoppholdet i Santa Cruz rullet båten mye fra side til side. I Puerto Ayora er det mye Blacktip-sharks og haiene visste interesse for S/Y Vilja. Derfor avsluttet jeg og Anders dagen med et haibad i mørket med undervannslykter. Haiene var nysgjerrige på lyset og kom tidvis svømmende mellom beina eller på kloss hold av oss. Da vi avsluttet badet hadde 6-7 haier møtt opp.
2. juli 2018 – Tur til Floreana for å se skilpadder, piratlabyrint og landskilpadder. Turen ut ble gjennomført på en cabincruiser med 2×200 hestekrefters påhengsmotorer som sørget for en lang, bråkete og stampende tur. På Floreana dro vi først å snorklet en times tid før vi så satte kursen tilbake til landsbyen og fikk servert lunsj.
Så bar det opp i fjellene på en lokal buss. Masse spennende å se på turen oppover og første stoppested var et natursenter for landskilpadder. De store treige skilpaddene er et spennende og ganske komisk syn. Fra landskilpadder fortsatte turen videre til en labyrint skapt av regn og vind i porøs lavaaske. Labyrintene hadde pirater brukt og det var tydelige merker etter dette. De første ”settlerene” på Floreana bodde også i nærheten av labyrinten. Totalt 4 timer i bråkete cabincruiser. Ørepropper er et must.
3.juli 2018 – Slapp start på dagen. Alle sammen sliten etter seilasen og tur til Floreana. Først kl 13:00-14:00 dro jeg, Anders og mamma til Los Grietas som ligger 20 min unna Puerto Ayora. Resten av gjengen dro til Darwin-senteret på Santa Cruz. Los Grietas er et fantastisk saltvannsjuv med 20-30m høye vegger. Selve juvet var ca. 400-500m langt og dybden varierte men var tidvis ned i 15-20m. Klar sikt på ca. 20m og masse stor fisk. Da vi ankom var det få folk der så vi hadde stedet mer eller mindre for oss selv. Dette forandret seg innen vi dro fordi da hadde en skolegjeng møtt opp og skapte mye liv og røre. Los Grietas var en fantastisk naturopplevelse. Anders hadde med seg undervannskameraet og tok mange bilder både over og under vann.
4.juli 2018 – Ingrid M og Jon Petter dro for å dykke med hammerhai. Jeg, mamma, Anders og Otto passet Karen Marie og vi dro til en strand 2,5 km fra Puerto Ayora. Vi gikk gjennom et ganske tørt og gjennomgrodd ørkenlandskap før vi nådde frem til en nydelig strand. På denne stranden kunne vi dessverre ikke bade på grunn av undervannsstrømmer osv. Planen var å gå langs stranden til en annen strand rett rundt hjørnet. Stranden gav et inntrykk av en veldig tropisk stillehavsøy med mangroveskog, turkisblått vann og korallsand. Vannet var omtrent 22-24 grader. Langs stranden lå haviguanaer og i luften kretset pelikaner og fregattfugler. Strålende sol hele dagen (bokstavelig talt) og en del av oss ble lettere solbrent. Den varme turen tilbake ble bedret av en kald cola som sjelden har smakt bedre. Ingrid M og Jon Petter hadde hatt et par bra dykk og fikk sett hammerhai på kloss hold.
5.juli 2018 – Tur til Cerro Crocker (864moh) på meg og mamma. Første gangen under hele oppholdet var toppen synlig. Vi dro av gårde i en fart og tok en skikkelig lokalbuss med åpne dører, tilfeldige stoppesteder og fleksible tider i ca 15 min før vi ankom Bellavista, en liten landsby utenfor Puerto Ayora. Derifra gikk vi opp på røde skogsveier blant frodig vegetasjon som gav hele turen en skikkelig stillehavsøy-følelse. På vei oppover møtte vi noen hyggelige tyskere som vi slo følge med opp til toppen. Virkelig heldig med været denne dagen for på toppen fikk vi 360 graders utsikt over hele øya, noe som var uvanlig ifølge guidebøkene. Øya er vekslende mellom totalt ørkenlandskap og frodige skoger. Turen var fantastisk og det samme var landskapet. På vei tilbake tok vi turen innom en av Santa Cruz sine lavatunneler. Tunnelen var 850m lang og heldigvis opplyst.
Innsmett fra Ingrid M., om hva resten av gjengen gjorde mens Ingrid U. og Jonas dro ti Bellavista og gikk på Cerro Crocker: Ingrid M. og Karen Marie leide sykkel og tok bussen opp til Santa Rosa. Der syklet de langs vakre alléer til Rancho Primicias for å se de flere hundre meter lange lavatunnelene og skilpaddene. Deretter bar det hjemover igjen på sykkel de mer enn 2 milene med bare nedoverbakke ned til Puerto Ayora. Jon Petter, Anders og Otto startet dagen med å dra til Los Grietas for å snorkle. Så dro Otto hjem til Vilja, mens de to andre gutta fulgte samme rute som Ingrid og Karen Marie. Mørket falt på innen de var ferdige på Rancho Primicias, så de gikk glipp av den laaange nedoverbakken på 2 hjul og tok i stedet bussen hjemover.
6.juli 2018 – Sto opp kl 05:15 for å rekke tur til Bartolomé. Fikk frokost på båten på vei til Daphne Minor hvor vi fikk se hekkeområdene til fugler. Mange av Galapagos’ sine spesielle arter fikk vi se. Bluefooted boobies og Fregattfugler med sin oppblåste røde brystkasse blant mange andre. Videre forsatte turen til Bartolomé hvor selve turgåingen og snorklingen skulle foregå. Først på programmet var det guidet tur opp til toppen av øya og så snorkling rundt på stranden. Fikk sett både pingviner, svømmende iguanaer, seler og Whitetip shark som vi estimerte var 1,5m lang. Turen ble avsluttet med en god lunsj på båten. Turen var en stor suksess. Kom tilbake og tok en tacomiddag ombord på båten. Anders reiser hjem i morgen mens resten setter nesen mot Isla Isabela. Takk for turen så langt og god natt.
7. juli, 2018: Anders mønstrer av. Retur til Norge via Guayaquil i Ecuador.
7.-11. juli, 2018: Isla Isabela:
Gjesteblogger: Jonas Utne Skogdalen (besøkende mannskap på Galapagos)
Foto: Ingrid Bouwer Utne & Ingrid Slungaard Myklebust
Vi ankom Isabela sent på kvelden den 7. juli. Innseilingen var vanskelig ettersom kart og sjømerker ikke stemte helt overens. På Isabela har vi vært og snorklet, gått fjellturer på vulkanen Sierra Negra og besøkt den kjente Wall of Tears. Wall of Tears er en 190m lang mur bygd i vulkanstein av fangene på fengselskolonien. Fangene hadde et tøft arbeid med å bygge muren som ikke har noen annen hensikt enn å sysselsette fanger. Fjellturen på Sierra Negra forgikk for det meste i skyene og man kunne så vidt skimte vulkanbunnen. Fjellturen ble også litt amputert på grunn av vulkanutbruddet på nord-øst siden av vulkanen. Den eneste byen i Isabela er veldig sjarmerende og lite trafikkert, noe som gjør det behagelig å være turist.
