Lyst – Sailing Vilja

11. november 201711. november 2017

6.-9.oktober, 2017: Isles of Scilly – Englands øyparadis

Det blåste mye sønnavind nordover Irskesjøen i månedsskiftet september/oktober. Vi skulle motsatt vei… Vi forlot Isle of Man den 29. september og nådde neste ønskemål for turen den 6. oktober; Isles of Scilly.

Vi søkte ly to ganger på veien sørover langs kysten av Wales mens motvinden blåste fra seg, i Holyhead og Milford Haven. Ålreite marinaer og fine folk å møte der også.

Mentalt var vi imidlertid på vei videre sørover. Selv om værmeldinger for Biscayabukta over til Spania ga lite håp om nærtliggende kryssing, så føltes det viktig å komme seg sørover for å være posisjonert i fall det skulle snu og et værvindu skulle åpenbare seg.

Et par fine snapshots fra Wales får duge for å illustrere våre dager der.

Holyhead har i mer enn 200 år vært en viktig havn for transport mellom England og Irland. Viktige forutsetninger for dette var åpningen av jernbanen dit i 1848 og etableringen av en trygg havn. Merk moloen i bakgrunnen på bildet. Den er KJEMPElang; hele 2,7 km, og er med det den lengste i UK. Det tok 28 år å bygge den og sysselsatte på det meste hele 1300 mann. Moloen la grunnlag for en trygg havn på vestspissen av Wales.

I våre øyne fortonet Holyhead seg som et sted med mye historie, men lite midler til å ta vare på minnene fra fordums tider. Trist å se bygg og områder av historisk verdi forfalle.

Isles of Scilly, here we come!

Tilfreds mannskap på dekk. Endelig litt nordavind, og vi har satt kursen mot Isles of Scilly.

Så satte vi seil på siste etappe mot Isles of Scilly. Faktisk var det Ingrids tidligere arbeid med ny energiteknologi i Enova som fikk oss på tanken om å dra dit, gjennom oppfølgingen av bølgekraftprosjektet til Waves4Power utenfor Runde (se www.waves4power.com). W4P har ambisjoner om å bli den valgte teknologi for utbyggingen av fornybar kraftforsyning til Isles of Scilly. (Les mer om W4P planer på Isles of Scilly her.) I samtalene med daglig leder Ulf Lindelöf, så var det lett å ane at øyriket var en perle verdt å besøke. Vi fikk LYST til å ”stikke bortom”.

Vakkert i det sola går ned. Det er bare å glede seg til nattevakt under skyfri stjernehimmel.

Fabelaktig velkomstkomité til Isles of Scilly. En flokk delfiner eskorterte oss inn mot land.

Med 6 meters nivåforskjell på flo og fjære så er kravet til stødige båter løftet til et nytt nivå!

Karen Marie er lykksalig hver gang hun kjenner tegn til sommer med sand & strand & sol.

Vi nærmer oss sommer! Klimaet på Isles of Scilly er visstnok betydelig mildere enn på fastlandet. Vi kjente på sommerfølelsen med mild bris og temperaturer rundt 20 grader, oktober til tross.

Tilfreds ro. Vassing i fjæra på St. Marys.

Godt grunnlag for tilfredshet inne også. Middag på The Mermaid i Hugh Town, etter anbefaling fra Ulf i Waves4power. Et godt tips; god mat i god atmosfære.

For anker og på skattejakt!

Intens studie og tolking av sjørøverkaptein Gruffalo Skruffs spor på skattekartet.

På en liten sjappe i Hugh Town fikk Jon Petter ved et lykketreff tak i skattekartet til Sjørøverkaptein Gruffalo Skruff!

Skatten var avmerket på St. Helens, den nordligste øya i øyriket. Vi la oss for anker i ei bukt like utenfor og dro på skattejakt!

Vi fant skatten! Det var gullmynter i hopetall. Og så en flaske champagne, litt juice & sjokolade, snedig nok… 😉

Strandhogg på Tresco Island

Etter en natt på svai sør for St. Helens, gjorde vi strandhogg i Old Grimsby på øya Tresco på nordvestsiden av øyriket.

Med forkjærlighet for øyer og øyfolk

Hitra, Fair Isle, Kerrera, Man og Scilly har alle vært høydepunkter på turen vår hittil. Vi begynner å ane en viss forkjærlighet for øyer og øyfolk. Ikke bare liker vi den ville og vakre naturen, men det er noe med rotfestet til folket og kulturen. Kan hende en uunngåelighet med den porsjon stahet som kreves for å klore seg fast der ute uansett vindstyrke, bosatt langt utenom allfarvei, men samtidig vant med tilreisende og med en åpenhet og interesse for fremmedfolk og nye impulser.

Vi trives på øyer, vi.

Men nå skal vi til fastlandet…

Optimistisk skipper fornøyd med siste strandhogg i UK og klar for å krysse over til fastlands-Europa. Brest i Frankrike neste stopp!

Delfineskorte fra øya

Unødvendig å si at vi er mer enn litt fascinert av disse fantastiske dyrene som følger oss på havstrekkene.

Glimt fra Ingrids nattevakt under kryssing tvers over den engelske kanal. Det var visst flere enn oss som var i samme farvann… Ingrid ga seg selv en ilddåp med å kalle opp et tankskip på VHFen og klarere passering. Hurra for mestring! Og slett ikke så skummelt, når det kom til stykket.

Skåling i champagne ved ankomst Camaret sur Mer i Frankrike.

En anekdote om å være barn ombord:

Verkets tittel: ”A boat with a watermaker inside”, tegnet av Karen Marie (snart 3 år). Et noe utradisjonelt motiv for en barnetegning, kan en vel hevde. Men du verden, hvor vakkert i våre øyne. 😉

Det er liten tvil om at minstemann om bord preges av båtlivet. Selv mamma og pappa blir litt forundra iblant over engasjementet rundt det å forstå alle de tekniske duppedittene og det som foregår om bord.

Ingen tvil om at vi er 3 som er med!

1. august 20171. august 2017

20. juli, 2017: Flaskepost fra Øye innerst i Norangfjorden

«Det er omveiene, forsinkelsene og sidesporene som beriker ens liv», sa Nils Kjær en gang. En omvei fant vi definitivt da vi svingte inn Hjørundfjorden og videre helt innerst inn i Norangfjorden i stedet for å holde stø kurs sørover. Og en berikelse ble det så absolutt; kan hende aller mest i det å endre turtall & kurs bare for å gjøre noe vi har LYST til! Vi kjente jubelen over den enestående friheten vi har og erklærte at nå er turen virkelig i gang.

Tusen takk til vår gode kompis fra Grong, Mads Wegg, som ga oss boka ”Norske kystperler” til jul. Den ga oss en plutselig idé om å ta en omvei for å oppsøke Hotel Union Øye til vanns, i stedet for til lands som vi hadde snakket om i årevis. Forventningene innfridde. Hotellet viste seg å være minst like unikt som sitt rykte, og naturen storslagen. Vi kommer tilbake for å klatre i fjell!

21. juni 201721. juni 2017

Reisens begynnelse

Det er ikke alltid så lett å tidfeste når en reise begynner. Det eneste vi kan si for sikkert er at denne reisen vi er på nå begynte lenge før vi setter seil for å dra på langtur i slutten av juni 2017.

Jon Petter har levd ved og med havet fra barnsben av i Lofoten. Ingrid på sin side vokste opp i Meråker, og hadde vel knapt ofret havet en tanke før hun tok et nybegynnerkurs i havkajakkpadling i midten av 30-åra. Karen Marie – tja, hun har sovet flere netter til havs enn på land hittil i livet, og kan vel dermed sies å overgå både Mamma og Pappa når det gjelder å være sjøvant, sånn relativt sett.

S/Y Viljas faste beboere siden juni i 2015; Jon Petter, Ingrid & Karen Marie.

Overraskende var det vel på begge oss 2 nybakte attpåklattforeldre at vi i 2015 plutselig fikk en idé om å selge hus og flytte inn i båt. Vi tror det kan tilskrives ammetåke og et overskuddsfenomen i fødselspermisjonen. I alle fall; i juni 2015 hentet vi vårt nye hjem, en Bavaria 50 Cruiser 2005-modell, i Brattvåg. Vi døpte henne S/Y Vilja, og seilte henne til hjemmehavnen; Grilstad småbåthavn i Trondheim. Der har vi bodd siden, og lært oss båtlivet å kjenne fra våre ulike ståsted og interesser, men med et felles mål; å bo i båt fordi – og så lenge som – vi har LYST!

Mange har spurt oss i løpet av de senere årene om når vi skal dra på langtur? Og vi har svart som sant har vært; at det å flytte inn i båt har vært en reise i seg selv, og at vi ikke har hatt noe særskilt mål om å legge ut på langtur.

Inntil vi innså at tanken om langtur faktisk hadde blitt til en drøm og et ønske hos oss begge… og samtidig; at det ikke fantes noen reelle hindringer fra å dra allerede nå annet enn våre egne prioriteringer, eller eventuelt mangel på sådanne.

Dette lyset gikk opp for oss i mars, og nå nærmer vi oss avreisen i slutten av juni. To år har gått siden vi flyttet inn i S/Y Vilja. Veien fra idé til handling har altså vært både veldig kort og egentlig ganske lang. Innser vi nå. Men uansett: NÅ DRAR VI!

En uke før avreise står alt på hodet, og listen over gjenstående gjøremål føles simpelthen crazy lang. Men samtidig – vi får gjort utrolig mye hver dag.

For å sitere Jon Petter – nordlending og evig optimist – i en sådan stund:

Det kan fort gå godt!