Kontrasten fra netter på svai utenfor Berlenga til velfrisert havn i Cascais var stor. Vi savnet friheten, men for all del – havna i Cascais var fin, den.
Cascais ligger en times togtur vest for Lisboa. Marinaen har et godt, om enn snobbete, rykte. Og ryktet stemmer vel for det meste; alle de store seilbåtene og yachtene vitner om at dette nok er et sted der fiffen sysler med hobbyen sin. Men det finnes en hel masse små båter der også. På gjestebrygga ligger som sedvanlig et knippe langdistanseseilere, med folk & farkoster av ulike nasjonaliteter, aldre og størrelser. Deriblant oss. J
Havneleia var det ikke noe å si på; 27,50€/døgn nå i lavsesong for vår 50 fots seilbåt. Fint det ikke var høysesong, for da ville det kostet nesten det dobbelte (46,50 €/døgn). 6 € for å kjøre én vaskemaskin kjentes imidlertid som en litt tam utskeielse…
Det tok oss ikke lange turen på land før vi både så likheter og ulikheter med hvor vi er og der vi kommer fra; en kvinnesilhuett som speider ut mot havet, men i litt annet hyre enn vår egen fiskerkone i Svolvær.
En ettermiddag i Sintra – Vi får hakeslepp!
På anbefaling fra portugisiske venner i Norge (Ingrids Raquel og Jon Petters Gonçalo) tok vi turen til Sintra. Vi leide bil (for bare 36 €/dagen!), og Sintra lå bare en halv times kjøretur unna. Der fikk vi en hakeslepp-opplevelse av en annen verden – eller ”underverden” bør en kanskje si?
Byen Sintra er full av arkitektonisk særegne bygg og interessant historie. En kan utvilsomt tilbringe dagesvis der uten å slutte å la seg fascinere. Vi hadde bare ettermiddagen, og valgte oss ut Quinta da Regaleira med dens mystiske hage og gotiske herskapshus. Det vi fant der var simpelthen crazy! Vi tilbragte 2,5 timer der, og gikk med konstant hakeslepp.
Quinta da Regaleira er et herskapshus omgitt av en mystisk hage. Dette er alt annet enn ordinært; Gudene vet hva dens tidligere eier Carvalho Monteiro – eller ”Monteiro the Millionaire” som han ble kalt på folkemunne – drev med her. At han hadde en lidenskap for mystikk, gotikk, okkultisme og ritualer levner det lite tvil om. Den velskolerte og velbeslåtte frimureren engasjerte arkitekten Luigi Manini på slutten av 1800-tallet til å skape seg et mystikkens tempel og hage fylt av grotter, underjordiske tunneler, seremonielle byggverk og et herskapshus i gotisk stil. Her er det mulig å bli mørkredd midt på lyse dagen.
Quinta da Regaleira står – ikke overraskende – på UNESCOs verdensarvliste. Våre bilder yter ikke stedet rettferdighet, så det kan være verdt å ta en titt på for eksempel https://en.wikipedia.org/wiki/Quinta_da_Regaleira. Vi gir her en liten smakebit av hva vi så og opplevde.
Etter ”hagebesøk”, så tok vi en kveldstur i Sintras gamleby. Den innfridde også positivt, med mange små spisesteder, butikker og gallerier i trange brosteinlagte gater og smug.
Vi ble slett ikke mette på Sintra, og den frister til gjenvisitt en gang i framtiden. I denne omgang sier vi oss imidlertid skikkelig fornøyd med å ha truffet så til de grader blink med den severdigheten vi besøkte. Anbefales sterkt!
Én dag i Lisboa
Og så var det Lisboa. Det var denne byen som var det egentlige mål for vårt strandhugg, men vi hadde kun én dag der. Da er det knallhard prioritering av sverdigheter som gjelder. Vi bestemte oss for et nautisk tema til inspirasjon for reisen vi selv er ute på, nemlig å lære om Portugals sjøfartshistorie og de store oppdagerne. Dette kan best gjøres i Belém, så vi hoppet av toget der.
Havnen i Belém var utgangspunkt for mange av de store oppdagelsesreisene utført av portugiserne på 1400-tallet og senere, og bydelen ble bygd opp ved hjelp av rikdommene som ble tatt med hjem fra den store Verden. Vi siktet oss inn på å besøke det Maritime Museumet i Belém som formidler historien til de portugisiske oppdagelsesreisene under «The Age of Discoveries».
Det var mye annet som også fascinerte ved museet, men som ikke kommer fram her. Blant annet originalinventaret til den kongelige lugaren om bord på skipet Queen Amelia fra det 18. århundre. Her snakker vi overdådige møblement i mahogny og serviser i fineste porselen og glass. Du verden, hvor mye rart vi menneskene har for oss, sier nå vi. Vi er selv stolte over å ha 4 stk Villeroy & Boch vinglass i ekte glass om bord på vår eminente S/Y Vilja. 😉
Etter museumsbesøk gikk vi ned til havnen der det storslagne monumentet over oppdagelsene ruver; ”Padrão dos Descobrimentos”.
Vår stopp i Belém og besøket ved museum og monument var vel verdt turen. Vi dro fra Belém med økt respekt og beundring for de store sjøreisene som ble gjennomført for hundrevis av år siden, og en ydmykhet for at det er vanvittig mye vi ikke kan nok om, og gjerne skulle visst mer. Stor fare for at skipsbiblioteket om bord på S/Y Vilja utvides om temaet i nær framtid.
Vi tok en god, gammeldags trikk videre inn til Lisboa. Etter et besøk ved Time Out Market, Lisboas marked. Dessverre var matmarkedet stengt, men de utallige delikatesserestaurantene i hallen ved siden av var åpne og vi fikk oss en smak av skinke (som ikke var så god som vår egen bellota skinke, vel å merke!) og nammis Santini iskrem.
Ettermiddagen var på hell, og vi ville se oss rundt før mørkets frambrudd. Det ordnet seg ved å leie tuk-tuk og bli kjørt rundt omkring. Liten vits i å publisere bilder som ble tatt i forbifart, da er det bedre å bruke wikipedia om kjente bygg i byen. Så vi nøyer oss med et bilde av vår eminente sjåfør, Pedro, som gjorde vår opplevelse av Lisboa i forbifart til en minneverdig tur!
Pedro slapp oss av nederst i Alfama, den eldste bydelen i Lisboa. Derifra gikk vi opp gjennom snirklete og smale gater opp til høyden med utsikt over byen.
Sørover, sørover
Et værvindu ga oss valget mellom å reise videre neste dag, eller eventuelt bli værende en liten uke til. Vi valgte å reise videre sørover. Vi har vært i mange byer nå. Algarvekysten frister med øyer og varmere vær. Vi har dessuten venner vi gleder oss til å besøke der.
